tise

Tise – en digital plattform

Vi har i første del av faget digital markedsføring lært mye om plattformer. Både i forelesning med Arne Krokan, og gjennom hans kurs og bøker som han har skrevet. Vi har fått i oppgave å velge en digital plattform til denne bloggoppgaven, jeg har valgt Tise.

Tise er en bedrift fokusert rund gjenbruk og bærekraft. De har plattformen Tise hvor kjøpere og selgere møtes for å kjøpe og selge brukte ting. I hovedsak er appen fokusert rundt klær, men man finner også andre ting inne på appen. I tillegg til dette har Tise en nettbutikk som heter «tise basics» hvor de selger ting som ikke er egnet til å kjøpes brukt. Produktene på tise basics bærer stort preg av gjenbruks- og bærekraftsfokus, og ikke bruk-og kast. I tillegg har de et mobilabonnement som heter «tise mobile» og forhandler også brukte telefoner som er verifiserte av fagfolk som har sikret at telefonene er i god stand til å bli solgt videre. Sistnevnte heter for «tise verified phones». Tises tjenester bygger godt opp om hverandre, og dersom man bruker en av tjenestene, kan overgangen til fler være ekstra kort. For eksempel kan man bruke kreditt som man samler opp til å kjøpe GB til sitt tise mobilabonnement. Videre i blogginnlegget kommer jeg til å fokusere på tise som salgsplattform hvor kjøper og selger møtes inne på tise-appen.

Aktører og drivere for vekst

Aktørene i plattformen er kjøpere og selgere, tise selv, samt bedrifter i samarbeid med dem. Kjøper og selger får tilgang til et hav av andre kjøpere og selgere ved å logge seg inn å bruke appen. Jo fler som bruker den, jo større utvalg av etterspørrere og tilbydere, og dette gjør plattformen mer nyttig for dem som bruker den. Dette kalles for nettverkseksternaliteter. Uttrykket «Winner-takes-all» brukes ofte om slike nettverkskonfigurasjoner, fordi verdien for brukeren, og dermed veksten, øker eksponensielt. Når dennebrukermassen øker, blir plattformen også mer attraktiv for andre tjenesteytere, i tise sitt tilfelle «folk med peiling på mobil», og diverse produsenter av bærekraftige produkter.

Driverne til slik vekst er at disse nettverkseffektene har foreler for både bruker- og tilbyder av plattformen. I tillegg til at det er positivt for alle parter å være delaktig i et stort nettverk(større muligheter for forbindelser), så er noen av de grunnleggende driverne at for bruker så senkes transaksjonskostader, og for tilbyder er fordelen noe vi kaller increasing returns. Siden plattformer, som Tise, er ikke-rivaliserende, det vil si, kan brukes av flere samtidig uten at det går på bekostning av hverandre. Tilbyder av plattformen trenger dermed ikke, generelt sett, å øke sine kostnader når flere brukere melder seg. De variable kostnadene er nær null, og flere brukere av tjenesten, vil kun være en fordel.

Bruk av Tise minimerer transaksjonskostnader

Transaksjonskostnader er de kostnader som følger med en transaksjon. Dersom man skal kjøpe noe, vil man bruke ressurser som tid og kanskje også penger, i prosessen som fører med et kjøp/en transaksjon.

Transaksjonskostnadene senkes fordi ulike brukergrensesnitt og filtre kan være nyttig for ulike personer. Derfor passer ikke alle plattformer til å begrense alles transaksjonskostnader. Eksempelvis kan man ikke sortere for pris i Tise. Man kan heller ikke sammenligne varer. Men for moteinteresserte som ønsker å følge med ulike personer som de synes selger pene klær, og kunne ha en tett dialog med dem for mer informasjon, så kan Tise passe bra for å gjøre handelsprosessen smidigere.

Sammenligner man Tise med en bruktbutikk, er transaksjonskostnadene betydelig senket dersom man benytter seg av Tise. Du kan søke etter det du leter etter, trykke deg inn på kategorier og velge prisintervall du vil handle innenfor. Hver annonse har et tilhørende bilder av produkt. For ikke å glemme sparer man den tiden det hadde tatt å møtt opp i en(eller flere) bruktbutikk på et fysisk sted, kanskje til ingen nytte.

Hva med Finn.no? At Tise har klart å opparbeide seg et stor brukerbase er bra jobbet. Som nevnt er det ofte slik at når det gjelder digitale plattformer at «winner takes all». Hvorfor skal noen hoppe over til Tise når vi allerede har Finn, og dessuten ingen bruker Tise? De klarte å opparbeide seg kritisk masse, og har vokst derfra. Jeg tror noe av grunnen til det er at de har et annet fokus. De er spesialiserte og appellerer til en smalere gruppe mennesker. Fokuset er klær, og med Jenny Skavlan som en av frontfigurene har de inspirert til godene ved å kjøpe brukte klær. På Finn.no forsvinner klærne i en masse av alt mulig annet. I tillegg har de laget en svært brukervennlig app. Den kan minne litt om Instagram. Man kan følge hverandre og få inspirasjon fra bildene man tar av det man skal selge. Jeg tror Tise er her for å bli.

Tillit

Når vi snakker om plattform- og delingsøkonomi i timene så har vi også vært innom ordet «tillitsøkonomi». Hvorfor skal vi stole på selgerne på Tise for eksempel, over å møte opp fysisk i en bruktbutikk for å se at vi får det vi forventer? Det er enkelt å raportere personer som har utført svindel på Tise. Replica/fake av merkevarer er heller ikke lov å handle i appen. De har en egen betalingsløsning for de som ikke kan møtes face to face. I tillegg ser man på siden til selgeren hva han/hun har solgt før. Det er lagt til rette for tillit, og man kan være ganske trygg, om man tar riktige forhåndsregler.

Kilder:

https://tise.com/

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email

Én kommentar

  1. Dette innlegget har virkelig godt faglig innhold – veldig bra Thea!

    Det er dog noen forklaringer som blir litt tunge, og kanskje kan det være en øvelse å se på noen formuleringer og prøve å finne alternativer til hvordan det kan leses lettere? Prøv å tenke over at du snakker til en venn eller en fremmed som ikke aner noe om disse temaene. Du har masse gode fagbegreper som du bruker på helt riktig måte og reflekterer rundt, men kanskje begrepene blir presentert litt for tett på hverandre, og om du hadde dratt inn Tise mer som et eksempel, og skrevet lenger, så ville det kanskje flyte enda bedre også? Jeg tenker kanskje spesielt på andre avsnitt under «Aktører og drivere for vekst». For dette er veldig bra, men kanskje man kan gjøre det litt lettere for leser.

    Jeg synes også at du snakker om transaksjonskostnader på en veldig god måte! Dette er lett forståelig, og du viser at du virkelig vet hva du snakker om.

    Husk bare et par veldig viktige ting: jeg ser at du kun har oppgitt «Tise» som kilde i dette innlegget, men når det er såpass mye faglig, så er det superviktig å referere til kilder i løpende tekst. Veldig fint med hyperlink, for eksempel.

    Kanskje kunne du også krydret innlegget med litt flere bilder, og kanskje prøvd å leke litt med en tittel som er enda mer catchy?

    Dette er et innlegg med så godt faglig innhold, at det er et fint bidrag til eksamen. Se eventuelt bare på noen av tipsene mine, og hva du rekker før du leverer eksamen!

    Godt jobba 😀

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *