Student under korona-pandemien: jeg jublet for hjemmeeksamen

Da jeg flyttet til Oslo for å studere gledet jeg meg til å endelig flytte for meg selv, til å møte nye mennesker som skulle bli venner for livet.

I vårt andre semester, ikke lenge før eksamen, fikk vi beskjed om at resten av undervisningen skulle skje digitalt. Jeg hørte rykter om at andre skoler hadde planlagt hjemme-eksamen med alle hjelpemidler, og håpet at vi også skulle få ha det. Og da vi skulle det, følte jeg meg heldig, følte meg trygg på at jeg kunne få enda bedre karakterer. Jeg forsto ikke at dette var noe som over lengre tid kom til å ramme hele Norge. Hadde jeg visst alvoret, hadde reaksjonen vært svært annerledes.

Jeg føler med de som har blitt direkte eller indirekte påvirket av dette viruset. De som har mistet sine kjære, de som har mistet jobbene sine, alle de som har opplevd forverret fysisk eller mental helse.

I relativitetens briller føler jeg meg svært heldig. Men det å sammenligne elendighet og i hvilken grad man har blitt rammet, synes jeg blir feil. Det har ikke vært noen «vinnere». For å forstå hva som har skjedd, har jeg satt pris på å få høre andres opplevelser, på å få flere synsvinkler. Nå vil jeg dele min.

Her er min opplevelse, som student under korona – pandemien

I starten av 2020 trente jeg mye og ofte. Jeg var inne i en rutine som jeg hadde opparbeidet meg og som jeg var stolt over. Jeg var glad over å ha friheten som førte med å bo alene i en hybel på Bjølsen, og det å bare trenge å tenke på meg selv.

I mars begynte innstrammingene. Størst for meg, var at treningssenteret stengte. I tiden etter ble livet mindre og mindre sosialt, jeg trente mindre helt til jeg stoppet, og døgnrytmen ble helt adundas. Å kunne ha et sted hvor man går inn døra og kommer i modus, styrker de gode rutinene. Vi mistet mye av disse tingene som føltes ut som faste deler i livet, både treningssenter, men også etterhvert undervisning på skolen.

Digital forelesning gjennom Zoom
Når man skal se på forelesning gjennom zoom så trenger man praktisk talt ikke være påkledd, og hvis man vil trenger vi ikke å stå opp til timen starter en gang, fordi opptakene ville bli tilgjengelig senere. «Null stress». Som en av foreleserne våre sa i forrige semester. Det er kjedelig å se på forelesning gjennom en skjerm, men det er enda verre å se på opptak av forelesning på en skjerm.

Jeg synes det har vært vanskelig å sitte alene på hybelen mine så mye som jeg har gjort det siste året. Studietiden ble ikke så sosial som jeg hadde sett for meg, men heldigvis har jeg ei venninne rett over Akerselva som jeg har vært mye sammen med, jeg har venner på snap, facebook og som jeg kan ringe. I sommer var det fantastisk å være ute, og jeg fikk vært med på noen sosiale sammenkomster. I tillegg har linjeforeningen til vår linje «KIF linjeforening» ved HK, arrangert flere zoom-quizer, og fått samlet klassen et par ganger.

Tiden med viruset i landet har vært uforutsigbar. Vi har aldri visst hvordan utviklingen ville gå. Selv i dag undrer vi på hvor fort resten av vaksinene vil komme til landet, og om det finnes mutasjoner av viruset som gjør tiltak må forlenges.

Noe som virket som fra en sci-fi film, kunne skje likevel. Korona har forandret verden, litt. Den har endret måten vi bruker teknologi. Måten mange av oss ser på livet, hvordan vi ser på jobben som gjøres av ulike yrkesgrupper som sykepleiere og de som jobber i dagligvaren. På måten vi ser på bedrifters sårbarhet i krisetider, og viktigheten av å ta vare på lokale bedrifter. Størst av alt, så har jeg lært meg hvordan hele landet har holdt sammen og tatt dette på alvor. Og alle maskene jeg har sett på kollektiv transport eller på butikken, har vært et symbol på det. At folk har hold avstand, har vært et symbol på respekt og medmenneskelighet.

Jeg ønsker alle sammen et godt 2021, og håper at vi snart kan samles litt tettere igjen!

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on email

2 kommentarer

  1. Veldig fint første innlegg, Thea!

    Du skriver godt, og har fine refleksjoner. Du har også en god oppbygging av teksten, som gjør det spennende å lese videre! Jeg liker spesielt godt at du har jobbet med underoverskrifter for å skape bedre struktur. Dette er et godt utgangspunkt for videre blogging, og jeg gleder meg til å følge deg videre 🙂

    Til neste gang vil jeg utfordre deg til å bruke bilder for å bryte opp teksten og gjøre innlegget mer visuelt levende! dette vil være med på å løfte helhetsinntrykket.

    Veldig bra jobba!

    Nina

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *